applikasjonsversjon

Applikasjonsversjon er en identifikator som betegner en spesifikk tilstand av et program eller en applikasjon på et gitt tidspunkt. Versjonen brukes blant annet for å kommunisere hvilke funksjoner som er tilgjengelige, hvilke feil som er rettet, og hvilke API-er som er bakoverkompatible. Den er viktig for brukeroppdagelse, utvikling og støtte.

En vanlig tilnærming er semantisk versjonering (SemVer). Her består versjonen av tre tall, ofte vist som major.minor.patch, for eksempel 2.4.1. Av og til følger prerelease-tagger (for eksempel 2.5.0-beta.1) og byggmetadata. Endringene skiller seg fra hverandre: major-nummeret øker ved inkompatible endringer; minor ved nye funksjoner som fortsatt er bakoverkompatible; patch ved feilrettinger og mindre forbedringer. Andre systemer bruker dato- eller sekvensbasert nummerering.

Bruken av applikasjonsversjoner omfatter distribusjon og avhengighetsstyring. Programvaren leveres med en spesifikk versjon, og pakkesystemer og byggeverktøy bruker versjoner for å sikre konsistens og korrekt oppgraderingsadferd. Utgivelsesnotater knytter ofte endringer til bestemte versjoner slik at brukere og administratorer kan vurdere effekter av oppdateringer.

Livssyklus og støtte avhenger av organisasjonens policy. Versjoner kan fases ut eller nå end-of-life (EOL) etter hvert som sikkerhetspatcher og oppdateringer opphører. I praksis blir det også brukt etiketter eller tagger i kildekode og byggsystemer, og i containere og pakkemanagere brukes versjonstagger for å sikre reproduserbare bygg og konsistent distribusjon.