antiparasittisk

Antiparasittiske midler er legemidler som brukes for å behandle infeksjoner forårsaket av parasitter. Begrepet omfatter midler som dreper eller hemmer helminter (ormer), protozoer og ektoparasitter som lus og midd. De brukes i både humanmedisin og veterinærmedisin, og i noen tilfeller også som profylakse mot parasittinfeksjoner hos reisende eller i dyrhold.

De viktigste gruppene inkluderer antiparasittiske midler mot helminter (antikrobottmidler), som albendazol, mebendazol, prazikvantel og pyrantel; antiprotozoer som metronidazol, tinidazol, nitazoxanid og kombinasjoner som brukes mot malaria (for eksempel artemisininbaserte behandlinger) eller gi av atovaquone-proguanil; og midler mot ektoparasitter som permetrin og pyretriner, samt av og til oral eller topisk ivermektin. Mekanismer varierer: noen forstyrrer mikrotubuli eller cellemetabolisme, andre hemmer DNA-syntese eller gir nevromuskulær blokkering som fører til paralyse av parasitten.

Bruk og administrasjon av antiparasittiske midler avhenger av parasittens type og infeksjonens alvorlighetsgrad. De gis vanligvis som oral behandling, topisk på hud eller hår, eller i enkelte tilfeller som injeksjon. Doser og behandlingsvarighet bestemmes av sykdom, pasientens alder, vekt og graviditet, og skal følge kliniske retningslinjer.

Sikkerhet og resistens er viktige hensyn. Mulige bivirkninger inkluderer gastrointestinale plager, hodepine og leverrespons. Overforbruk eller feil bruk kan bidra til utvikling av resistens hos parasitter. Behandling krever ofte forskrivning og medisinsk oppfølging, og produkter varierer mellom menneskelig og veterinær bruk samt regelverk i ulike land.