alliterasjon

Alliterasjon er en retorisk og poetisk teknikk der samme konsonantlyd gjentas i begynnelsen av ord som står tett på hverandre, ofte i samme setning eller linje. Den skaper rytme, fokus og hukommelsesverdi, og brukes i alt fra folkeviser og dikt til reklametekster og overskrifter. Alliterasjon skiller seg fra assonans ved at gjentakelsen i alliterasjonen vanligvis ligger i konsonantlyden i begynnelsen av ord, mens assonans handler om gjentakelse av vokallyder.

Alliterasjon har lange røtter i germanske språk og har vært viktig i nordisk og engelsk tradisjon. I klassisk nordisk og engelsk poesi fungerte alliterasjon som en strukturell enhet i vers, slik at linjer følger regler for hvilke ord som starter med samme lyd. I moderne bruk er alliterasjon vanlig i poesi, reklame og overskrifter, samt i språklige lek med ord.

Eksempel: “Solen skinner, sjøen står stille.” Dette viser hvordan flere ord starter med samme konsonantlyd og gir en tydelig rytme.

Etymologi: Begrepet kommer fra latin alliteratio, avledet fra alliterare «å gjenta bokstaver».