aktivasjonsrate

Aktivasjonsrate er en statistisk indikator som beskriver andelen personer i en definert gruppe som deltar i eller omfattes av aktiverende tiltak i løpet av en gitt periode. Begrepet brukes i flere fagområder, men er særlig vanlig i arbeids- og velferdspolitikk for å måle hvor mange mottakere av ytelser eller arbeidsledige som deltar i kvalifisering, arbeidspraksis, opplæring eller andre tiltak ment å fremme arbeidstilknytning.

Måling og tolkning: Aktivasjonsrate beregnes vanligvis som antall personer som deltar i tiltak delt på totalen i målgruppen, ofte uttrykt i prosent. Tolkningen avhenger av definisjoner av både «aktivering» og «målgruppe», samt tidsperspektiv (løpende deltakelse versus deltakelse i løpet av et år).

Bruksområder: Indikatoren brukes til evaluering av politikk, ressursfordeling og intern sammenligning mellom kommuner eller regioner. Den gir innsikt i om tiltak når målgruppene og i hvilken grad systemet klarer å aktivere utsatte grupper.

Begrensninger: Aktivasjonsrater kan påvirkes av seleksjon, variasjon i tiltakskvalitet, rapporteringspraksis og økonomiske insentiver. Høy aktivasjonsrate indikerer ikke nødvendigvis effektive resultater hvis tiltakene ikke fører til varig arbeid eller utdanning. For helhetlig vurdering kombineres ofte aktivasjonsrate med resultatmål som sysselsetting, utdanningsfullføring og varig avgang fra trygd.