absorptionskoeffisient

Absorptionskoeffisienten beskriver hvor stor del av elektromagnetisk stråling som absorberes per enhet avstand i et stoff ved en bestemt bølgelengde. Den vanligste formen er den lineære absorpsjonskoeffisienten, ofte betegnet μ_a eller α, målt i enheter av lengde^-1 (m^-1 eller cm^-1). For monokromatisk stråling følger intensiteten I av en stråle som går gjennom et materiale I = I0 e^-αx, der x er tykkelsen. Denne sammenhengen ligger til grunn for Beer-Lambert-loven, som uttrykkes som absorpsjon A = ε c l, hvor ε er molar absorpsjonskoeffisienten (L·mol^-1·cm^-1), c er konsentrasjonen i mol/L, og l er reiselengden i cm.

Absorptionskoeffisienten kan defineres i ulike former. Molarabsorpsjonskoeffisienten ε benyttes i løsninger og kobler konsentrasjon til absorbans. Massabsorpsjonskoeffisienten (også kalt massetilrettelegging) κ/ρ brukes ved å relatere absorpsjon til materialelementets masse, og enhetene er generelt m^2/kg. Den lineære koeffisienten α/μ_a varierer med bølgelengde og er avhengig av stoffets kjemiske sammensetning, tilstand og temperatur.

I praksis brukes absorptionskoeffisienten i spektroskopi og radiasjonsskjemaer for å kvantifisere luddigheten i et medium, estimere konsentrasjoner i løsninger, og modellere attenuering av stråling i miljø-, medisinske og industrielle sammenhenger.