Molarabsorpsjonskoeffisienten

Molar absorpsjonskoeffisienten, også kjent som molart ekstinksjonskoeffisient eller bare molart ekstinksjonskoeffisient, er en fundamental egenskap ved et kjemisk stoff som beskriver hvor sterkt det absorberer lys ved en gitt bølgelengde. Den er en viktig parameter i Beer-Lamberts lov, som relaterer absorpsjonen av lys til konsentrasjonen av stoffet og veien lyset passerer gjennom.

Den molare absorpsjonskoeffisienten, symbolisert med symbolet ε (epsilon), har enheter av liter per mol per centimeter (L mol⁻¹ cm⁻¹). Den kvantifiserer hvor effektivt et stoff absorberer fotoner. En høy molar absorpsjonskoeffisient indikerer at stoffet er en sterk lysabsorbent ved den aktuelle bølgelengden, mens en lav koeffisient betyr at den er en svak absorbent.

Verdien av den molare absorpsjonskoeffisienten er spesifikk for hvert stoff og varierer med bølgelengden på lyset. Derfor er det vanlig å spesifisere bølgelengden når man oppgir en molær absorpsjonskoeffisient, ofte som λmax for den bølgelengden der absorpsjonen er maksimal. Denne egenskapen er avgjørende for kvantitativ analyse i spektrofotometri, der den brukes til å bestemme konsentrasjonen av ukjente løsninger ved å måle deres lysabsorpsjon. For eksempel brukes den flittig i kjemisk analyse, miljøovervåking og biokjemi for å kvantifisere ulike stoffer.