absorpsjonsmediet

Absorpsjonsmediet er det materialet eller miljøet som absorberer energi som passerer gjennom det, og som dermed omdanner energien til andre former som varme. Begrepet brukes i optikk, kjemi, atmosfærisk vitenskap og akustikk for å beskrive hvordan stråling eller lyd mister intensitet når den går gjennom mediet. Den vesentlige egenskapen er absorpsjonskoeffisienten, ofte betegnet α(λ) for elektromagnetisk stråling med bølgelengde λ. α beskriver hvor raskt energi absorberes per lengdeenhet og kan variere med bølgelengde, temperatur og konsentrasjon.

For optikk følger ofte Beer-Lambert-loven: I = I0 e^{-α x}, eller absorbans A = ε c x i løsninger, der ε er molar absorptivitetskoeffisient og c er konsentrasjonen. I praksis kan spredning og refleksjon komplisere bildet, og total attenuering betegnes ofte μ_t = μ_a + μ_s, der μ_a er absorpsjonskoeffisient og μ_s spredningskoeffisient.

Absorpsjonsmedier finnes i mange former: gasser i atmosfæren som absorberer infrarød stråling, væsker og faste stoffer som gir opphav til farge ved absorberte bølgelenger, og vev i medisinsk optikk hvor måling av absorpsjon gir informasjon om kjemisk sammensetning. I akustikk beskrives også et absorpsjonsmedie som et materiale som dæmper lyd.

Valg av materiale og dets optiske eller akustiske respons er avgjørende i applikasjoner som filtre, solceller, medisinsk bildebehandling og miljøovervåkning.