absorpsjonskostnad

Absorpsjonskostnad, også kalt fullkostnad eller absorpsjonsoverhead, er den totale produksjonskostnaden som blir absorbert av hver enhet av produserte varer. Kostnaden inkluderer direkte materialer, direkte arbeid samt produksjonsrelaterte overheadkostnader, både faste og variable, som fordeles på produktene.

Beregning: En vanlig formel er enhetskostnad = (direkte materialer + direkte arbeid + variable produksjonskostnader + faste produksjonskostnader) delt på antall produserte enheter. Overhead kan fordeles etter ulike fordelingsnøkler og kan også subdefineres via aktivitetsbasert kostnadsfordeling for større presisjon.

Bruk og betydning: Absorpsjonskostnad brukes i kostnadsberegning og lagerverdi i regnskapet. IFRS og GAAP krever at lagerverdien inkluderer både faste og variable produksjonskostnader som er tilknyttet produksjon, og dette betegnes ofte som fullkostnad.

Relasjon til andre metoder: Motstykket er variabel kostnad (marginal kostnad), der faste produksjonskostnader behandles som periodisering og ikke inkluderes i enhetskostnaden. Valg av metode kan påvirke rapportert resultat ved endringer i produksjonsvolum: produksjon over salg kan føre til at faste kostnader fordeles på flere enheter og dermed lavere kostnad for solgte varer, mens underproduksjon kan øke kostnad for solgte varer og redusere fortjeneste.

Fordeler og begrensninger: Absorpsjonskostnad gir en helhetlig oversikt over produksjonskostnader og samsvarer med ekstern rapportering. Ulempene er risiko for kostnadsforvrengning ved store svingninger i produksjon eller etterspørsel, og at det kan gi insentiver til å produsere mer enn nødvendig. Alternativer som aktivitetsbasert kostnadsfordeling kan forbedre presisjonen.