Vernepleie

Vernepleie er en norsk helse- og sosialfaglig profesjon som arbeider med mennesker som har utviklingshemming, betydelige kognitive eller atferdsmessige utfordringer, eller andre funksjonsnedsettelser. Hovedmålet er å støtte brukerne til mestring, selvbestemmelse og deltakelse i hverdagen og samfunnet. Vernepleiere arbeider ofte i tverrfaglige team og fokuserer på tiltak som fremmer livskvalitet, rettsikkerhet og aktiv deltakelse i lokalsamfunnet.

Utdanning og yrkesautorisasjon: For å praktisere vernepleie kreves en bachelorgrad i vernepleie (180 studiepoeng). Utdanningen tilbys ved universiteter og høgskoler i Norge, og tittelen vernepleier er et beskyttet yrkestittel i norsk lovgivning. Graden kvalifiserer for arbeid i kommunale helse- og omsorgstjenester, institusjoner for personer med utviklingshemming eller psykiske helseutfordringer, samt ulike tilbud innen skole og utviklingshjelp.

Arbeidsoppgaver og tilnærming: Vernepleiere kartlegger behov, planlegger og gjennomfører tiltak, og gir praktisk og personlig støtte i hverdagen. De arbeider med habilitering og rehabilitering, adferdsstøtte, kommunikasjonsstøtte og pårørendestøtte. Dokumentasjon, evaluering av tiltak og brukermedvirkning er sentralt, i tett samarbeid med andre fagpersoner. En person-sentrert tilnærming står i fokus, med lojalitet til menneskerettigheter og selvbestemmelse.

Arbeidssteder og utvikling: Vanlige arbeidssteder er kommunale helse- og omsorgstjenester, spesialiserte institusjoner, dagtilbud og støttet bo-ordninger. Det foreligger også muligheter innen kriminalomsorg og andre spesialiserte tjenester. Profesjonen omfatter kontinuerlig faglig utvikling og samarbeid med brukerens familie og nettverk. Norske vernepleierforening (NVF) fungerer som faglig fellesskap og rådgivningsforum.