Væskeoppførselen

Væskeoppførselen refererer til hvordan væsker oppfører seg under påvirkning av krefter, grensflater og temperaturforhold. Den omfatter både statiske væsker (som står stille) og dynamiske væsker (som strømmer). Nøkkelbegreper inkluderer tetthet, viskositet, kompressibilitet og overflate-spenning, samt hvordan væsker reagerer ved grenseflater og i kontakt med andre faser.

I fluidmekanikk beskrives væskeoppførsel med bevaringslover og felt som trykk, hastighet og tetthet. Navier–Stokes-ligningene gir en allmenn beskrivelse av bevegelsen til en væske under påvirkning av krefter og friksjon. Væsker deles ofte i Newtonianske, med konstant viskositet uavhengig av skjæringshastighet (som vann), og ikke-Newtonianske, hvor viskositeten avhenger av skjærhastighet (for eksempel ketchup).

Reynolds-tallet skiller laminar strømning fra turbulens og beskriver forholdet mellom viskøs og inertial kraft. Grenseflater og overflatekrefter gir kapillær virkning og påvirker dråper, væskestrøm ved grensesnitt og strømning i porøse medier. Ikke-Newtonianske væsker kan også være viskoelastiske og oppføre seg annerledes under dynamiske belastninger.

Måling og anvendelser: Viskositet måles som dynamisk viskositet i pascal-sekund (Pa·s) og kinematisk viskositet i kvadratmeter per sekund (m^2/s). Instrumenter som viskosimeter og rheometer brukes. Væskeoppførselen er sentral i rørdesign, hydraulikk, prosessindustri, geovitenskap, meteorologi og biomedisin, samt i studier av kapillær drenering og grensesnittfenomener.