Utviklarverkøy

Utviklarverkøy, eller utviklarverktøy, er et fellesnomen for programvare som støtter programvareutvikling. De hjelper utviklere med å skrive, teste, feilsøke og vedlikeholde programvare gjennom hele livssyklusen. Begrepet dekker både individuelle verktøy og komplette miljøer som er integrert for å forbedre produktivitet og kvalitet.

Utviklarverkøy kan deles inn i flere kategorier: editorer og integrerte utviklingsmiljøer (IDE-er) som gir syntaksutheving, autoutfylling og prosjektstyring; kompilatorer og tolker for oversettelse av kildekode til kjørbar kode; bygg- og automatiseringsverktøy som håndterer avhengigheter og kompilering; testverktøy og rammeverk for enhet-, integrasjons- og ytelsestesting; versjonskontrollsystemer og samarbeidverktøy; samt containerværktøy og distribusjonsplattformer for produksjonsklare applikasjoner. Moderne miljøer kombinerer ofte flere av disse funksjonene i én applikasjon eller nettbasert tjeneste.

Historisk har utviklarverkøy utviklet seg fra enkle redskaper som trykte feilmeldinger og kompilatorutgang til moderne, grafiske IDE-er og skybaserte miljøer. I løpet av 1990- og 2000-tallet ble IDE-er som Eclipse, Visual Studio og IntelliJ IDEA utbredt og bidro til å samle flere verktøy i ett grensesnitt. De senere årene har åpen kilde-bevegelsen, skydrevet utvikling og DevOps-praksiser drevet frem nye måter å jobbe på, med kontinuerlig integrasjon og kontrollere distribusjon via containerteknologier som Docker og Kubernetes.

Verktøyene brukes av utviklingsteam i mange sektorer og gjør det mulig å jobbe mer effektivt, dele kode og sikre konsistens på tvers av miljøer. Valg av verktøy påvirker produktivitet, kodekvalitet og sikkerhet. Brukere varierer mellom åpne kilde og proprietære løsninger, avhengig av behov, lisensiering og integrasjon med eksisterende systemer.

Se også: Integrerte utviklingsmiljøer, kontinuerlig integrasjon/leveranse, versjonskontroll, byggverktøy.