Utvalgsbegrensninger

Utvalgsbegrensninger refererer til forhold knyttet til hvordan et utvalg av en populasjon er sammensatt og hvilke data som er tilgjengelige, og som dermed påvirker hvor representativt utvalget er og hvor godt resultatene kan generaliseres. Slike begrensninger er vanlige i forskning og kan påvirke pålitelighet og ekstern validitet.

Vanlige kilder til utvalgsbegrensninger inkluderer: utvalgsskjevhet når utvalget ikke er tilfeldig eller ikke dekker populasjonen; dekningfeil når rammeverket ikke når hele målpopulasjonen; ikke-respons eller selvseleksjon som skaper forskjeller mellom deltakere og ikke-deltakere; liten utvalgsstørrelse som gir lav statistisk kraft; samt målefeil eller begrensninger i datainnsamlingen og tidsbegrensninger som påvirker observasjonene.

Konsekvensene av utvalgsbegrensninger er ofte redusert evne til å generalisere funnene og potensielle skjevheter i estimater. For å redusere disse effektene kan forskere bruke probabilistiske utvalg, forbedre dekningen i utvalgsrammen, følge opp ikke-responser, anvende vektede eller poststratifiserte analyser, og rapportere begrensningene tydelig. Gjennom piloter og sensitivitetsanalyser kan man også vurdere hvordan ulike antakelser påvirker resultatene.

Selv om utvalgsbegrensninger ikke er unngått helt, gir åpen dokumentasjon av utvalgsprosessene og metodisk bevissthet en bedre forståelse av hva funnene kan konkluderes med, og legger grunnlag for videre forskning og forbedrede metoder.