Utgangsvinkelen

Utgangsvinkelen er et begrep som beskriver vinkelen til noe som forlater en overflate, åpning eller område i forhold til en referanseretning. I praksis kan referanseretningen være normalen til grenseflaten, akse i en åpning eller retningen i en strømning. Måleenheten er vanligvis grader. Begrepet brukes i flere fagfelt, og den eksakte definisjonen av utgangsvinkelen varierer etter kontekst.

I optikk er utgangsvinkelen ofte vinkelen til en lysstråle når den går ut av et medium og inn i et annet. Den måles vanligvis i forhold til grenseflatens normale. Snells lov knytter innfallsvinkelen til utgangsvinkelen og de respektive refraktive indeksene: n1 sin theta_i = n2 sin theta_t. Ved visse betingelser kan total intern refleksjon forekomme når utgangsvinkelen når en kritisk verdi.

Innen fluiddynamikk og sprøyte-/nozzleteknikk beskriver utgangsvinkelen retningen til en jet eller partikkelstrøm etter passeringspunktet i åpningen. Den påvirker spraymønster, dekning og effektivitet i prosesser som sprøytesnitting, maling eller jordbrukssprøyting. Geometri og strømningsegenskaper ved åpningen bestemmer vinkelen, ofte målt ved bildeanalyse eller laserbaserte metoder.

I akustikk kan utgangsvinkelen gjelde retningen til lydbølger som forlater en kanal, horn eller lydutgang, og påvirker strålingsmønster og lydfelt i rommet eller ute i friluft.

Målemetoder inkluderer goniometre, høyhastighetskameraer, lasertriangulering og andre optiske eller akustiske teknikker. Utgangsvinkelen er en viktig parameter i design og analyse av systemer der retning og spredning av energi eller partikler er kritisk.