Utgangseffekten

Utgangseffekten er et begrep som brukes i norsk til å beskrive fenomener som oppstår i forbindelse med avslutningen av en prosess, hendelse eller interaksjon, og som ofte påvirker senere vurderinger, beslutninger eller systematisk atferd. Betydningen og anvendelsen varierer mellom fagfeltet, men kjernen er at effekten observeres ved utgangen eller avslutningen.

I psykologi og forbrukeratferd brukes utgangseffekten ofte i sammenheng med minne og evaluering av opplevelser. Ifølge prinsippet om peak-end-regelen oppsummeres en opplevelse ofte av de mest intense momentene og av hvordan den slutter, slik at sluttmomentet kan dominere den samlede tilfredsstillelsen eller minnet. Dette kan påvirke senere beslutninger som gjenkjøp eller anbefalinger, selv om midtdelen av opplevelsen var jevn.

I ingeniør- og naturvitskap brukes utgangseffekten til å beskrive fenomener som oppstår når energi, materiale eller informasjon forlater et system. Ved utgangen av en væske eller gass fra en beholder kan transienter oppstå, inkludert trykkendringer, svingninger og turbulens, som påvirker ytelsen eller sikkerheten til systemet. Dette må tas med i beregninger og kontroll av prosesser og utstyr.

I økonomi og næringsliv refererer utgangseffekten til konsekvenser av at en aktør forlater et marked, et program eller en kontrakt. Slike utganger kan påvirke likviditet, prisdannelse, konkurranse og leverandørkjeder, og kan skape tilleggseffekter som andre aktører må håndtere.

Som begrep er utgangseffekten kontekstsensitiv og anvendes ulikt i ulike fagfelt. Eksakte definisjoner og målemetoder følger derfor ofte feltspesifikke standarder og empirisk forskning.