Unntaksfangst

Unntaksfangst er et begrep innen norsk fiskeriforvaltning som beskriver fangst som er tillatt utenfor de fastsatte kvotene gjennom en særskilt tillatelse eller unntaksvedtak gjort av myndighetene. Formålet er å gi myndighetene og forvaltningen mulighet til å håndtere spesielle situasjoner i bestandene, redusere uønsket kasting og sikre utnyttelse av ressursene innen bærekraftige rammer. Tillatelser regulerer hvilke arter, hvilke områder og hvilke perioder som omfattes, og de angir også hvilke fartøy som kan delta og hvilke kvantitative begrensninger som gjelder.

Virkemåten innebærer at unntaksfangst gis som et tidsbegrenset og betinget tillatelsesgrunnlag, med krav om rapportering og dokumentasjon til relevante myndigheter. Fangsten telles normalt mot annet regulært forvaltningsgrunnlag, og overskridelser kan medføre sanksjoner.

Samtidig brukes unntaksfangst i noen tilfeller for å forhindre uønsket avfallsfangst eller for å få bedre kunnskap om bestanden gjennom forsknings- eller forsøksaktiviteter, under strikte betingelser og oppfølging.

Kritikk og vurderinger rundt unntaksfangst fokuserer på risiko for å undergrave kvotesystemet og bærekraften hvis regler ikke er tilstrekkelig strenge, samt behovet for å sikre full transparens og effektive kontroller.

Se også: kvoter, TAC, fiskeriforvaltning, Fiskeridirektoratet, forskrifter.