UDPprotokollene

UDPprotokollene refererer til User Datagram Protocol (UDP) og tilhørende bruks- og utvidelsesprotokoller som benytter UDP som transportlag. UDP er definert i RFC 768 og opererer på transportlaget i internettprotokollstakken. Den er forbindelsesløs og gir et enkelt, lavt-overhead tjenestelag som sender datagrammer uten etablering av forbindelse, flytkontroll eller innebygd gjenkjenning av levering. Dette gjør UDP egnet for applikasjoner som krever lav latens eller kan håndtere pakketap selv, for eksempel sanntidslyd/video, online-spill, DNS og enkelte IoT-protokoller.

UDP har en liten 8-bytes header med feltene kildeport, destinasjonsport, lengde og sjekksum. I IPv4 er sjekksum valgfri (verdi 0 betyr ingen sjekksum), mens i IPv6 er sjekksum obligatorisk. UDP støtter også kringkasting og multicast gjennom underliggende IP-funksjoner. Fragmentering av større datagrammer håndteres av IP-laget, noe som kan påvirke pålitelighet og ytelse.

Flere protokoller og teknologier bygger på UDP for å legge til funksjoner som kryptering, pålitelighet eller strømstyring—eksempler er DTLS (kryptert transport), QUIC (transportlag over UDP med pålitelighet og kryptering), RTP (sanntidsmedia) og TFTP/DNS. UDP har sikkerhetsutfordringer, blant annet mulighet for IP-spoofing og forsterkningsangrep (amplification), og krever ofte tilleggstiltak som rate-limiting, autentisering og bruk av sikker tunneling ved behov.