Tverrsnittarealet

Tverrsnittarealet er arealet av et tverrsnitt av en kropp, altså området som dannes når man skjærer kroppen med et plan. Det betegner hvor mye plass som finnes i snittet og brukes for å beskrive egenskaper ved geometriske figurer samt fysiske komponenter i ingeniørfag og naturvitenskap.

For en sirkulær tverrsnitt er arealet A lik pi ganger r i andre potens, der r er radius. For etrektangulært snitt er A lik bredde ganger høyde. For en rettvinklet trekant er A lik halvparten av base ganger høyde. For en ellipse er A lik pi ganger a ganger b, der a og b er semiaksene. For andre former kan arealet finnes ved integrasjon eller ved å dele tverrsnittet i kjente deler.

I uregelmessige tverrsnitt kan arealet bestemmes ved planimetri, numeriske metoder eller med måleverktøy som planimeter. For varierende tverrsnitt langs lengden brukes begrepet tverrsnittareal som en funksjon A(x).

Dette arealet brukes i beregninger av volum i lengdeprisme (V = A × L), av masse per lengdeenhet (m per lengde = ρ × A, der ρ er tetthet), og i fluiddynamikk der volumstrøm Q er produktet av væskens hastighet og tverrsnittareal (Q = v × A). Det er også sentralt i statikk og bøyningsberegninger gjennom arealets momenter.

Enheter er vanligvis kvadratmeter (m^2); mindre snitt angis ofte i kvadratcentimeter (cm^2). Notasjon varierer, men tverrsnittarealet betegnes ofte som A for snittet i tekniske tegninger og beregninger.