Tilgangstyper

Tilgangstyper beskriver de ulike måtene en bruker eller system kan få tilgang til en ressurs, og hvilke handlinger som kan utføres på den. Begrepet er sentralt i informationssikkerhet og tilgangskontroll, og brukes for å beskrive rettigheter knyttet til data, applikasjoner og infrastruktur. Tilgangstyper håndteres gjennom policyer og tekniske mekanismer som identifikasjon, autentisering og autorisasjon.

Vanlige tilgangstyper inkluderer lese (visning av data), skrive (endre eller legge til data), utføre (kjøre eller bruke programmet), slette (fjerne data) og administrere rettigheter (endre hvem som har hvilke rettigheter). Mange systemer kombinerer disse rettighetene i ulike nivåer eller roller. I tillegg kan tilgang være lokal eller fjern, og basert på kontekst eller tidsbegrensing.

Tilgangskontrollmodeller som DAC (discretionary access control), MAC (mandatory access control), RBAC (role-based access control) og ABAC (attribute-based access control) bestemmer hvordan disse typene rettigheter tildeles og håndteres. Implementering skjer ofte gjennom tilgangskontrollister (ACL), rollebaserte eller attribusjonsbaserte regler, samt identitets- og tilgangsstyringsløsninger.

Et godt styrt sett med tilgangstyper følger prinsippet om minste privilegium og behov for kjennskap, hvilket betyr at brukere får bare de rettighetene som er nødvendige for å utføre oppgavene. Regelmessig gjennomgang av tilgangsbehov er derfor en vanlig del av sikkerhetsstyring.