Tenonskjøter

Tenonskjøter, eller mortise- og tenon-sammenføyning, er en av de mest brukte og eldste teknikkene for å forbinde treverk. En tenon er en mindre, rett utstikkende del av det ene stykket som passer nøyaktig inn i en mortise i det andre stykket. Sammen gir denne koblingen en sterk, rettvinklet og solid base som ofte krever lite eller ingen metallforbindelser.

Konstruksjon og varianter: Tenonens bredde er vanligvis omtrent en tredjedel til halvparten av tverrsnittet til det treverket den er festet til, og lengden tilpasses mortisens dybde. Mortisen kan være gjennomgående (tenonen går helt gjennom stykket) eller blind (mortisen stopper før enden). Vanlige varianter inkluderer rette tenoner, haunched-tenoner (med en liten taklignende del som bidrar til motstand mot vridning), og tynne eller forsterkede utgaver. For ekstra sikkerhet brukes ofte trekiler eller treplugger for å hindre at forbindelsen løsner.

Historie og bruk: Mortise- og tenon-skjøter har vært brukt i trearkitektur, møbler og dørkonstruksjoner i mange kulturer verden over. De gir god motstand mot trekk og vridning og fungerer godt i massiv tre eller rammeverk. Knutepunktene ble ofte tilpasset for hånd, noe som gjorde dem til et kjennetegn på tradisjonell snekring og møbelbygging.

Fordeler og begrensninger: Fordelene inkluderer høy styrke, mulig demontering og enkel reparasjon, samt at de fungerer godt i fuktighetsvariasjon når riktig materiale brukes. Ulempene krever nøyaktige målinger og presise kutter; sluttresultatet avhenger av treverkets dimensjonsstabilitet og riktig konsistens i kuttene.