TCPvarianter

TCPvarianter refererer til de ulike implementeringer av Transmission Control Protocol (TCP) som varierer i kongeptionelle kontrollalgoritmer og ytelsesoppførsel. Alle TCP-varianter gir pålitelig, ordnet levering og end-to-end flytkontroll, men de skiller seg i hvordan de undersøker kapasitet, reagerer på køsignal og håndterer pakke-tap og forsinkelser. Variasjonen oppsto gjennom forsøk på å forbedre utnyttelsen av nettverk, redusere ventetid og tilpasse seg forskjellige miljøer.

Historisk følger TCP Tahoe, Reno og NewReno tidlige varianter som introduserte mekanismer som slow start, congestion avoidance, fast retransmit og fast recovery, men med forskjellig oppførsel ved timeouts og gjenoppretting etter tap. Vegas og andre delay-based varianter prøver å bruke rtt-forsinkelser som indikator på nettverksbelastning. Samtidig er det high-speed- eller bredbåndsvennlige varianter som BIC og Cubic, utviklet for nettverk med høy båndbredde og stor forsinkelse.

Det finnes også varianter som er spesielt designet for visse miljøer, som Westwood/WEstwood+ for trådløse forbindelser, og DCTCP (Datacenter TCP) som bruker ECN-signalering for å minimere kø og ventetid i datasentre. Google’s BBR er en nyere, modellbasert variant som estimerer båndbredde og RTT for å sette sendingstakt.

Implementering og bruk: De fleste operativsystemer og enheter støtter flere TCP-varianter, og hvilken som er aktiv, avgjøres av systeminnstillinger eller kernelstandarder, ikke av per-tilkoblingsforhandling. Kritikk inkluderer spørsmål om rettferdighet, effektivitet i bestemte nettverk og behovet for kompatibilitet mellom varianter.