Sykkeltrafikk

Sykkeltrafikk omfatter bevegelsen av sykler i det offentlige trafikkbildet og inkluderer pendler-, fritids- og transportturer både i by og på landet. Den foregår på gater, sykkelveier og andre tilgjengelige traseer, og må forholde seg til regler og infrastruktur som også gjelder for andre trafikanter. Samhandling mellom syklister, bilister og fotgjengere er sentral for tryggheten.

Regelverk og utstyr varierer mellom land, men i de fleste jurisdiksjoner følger syklister de generelle trafikkreglene. Typiske krav inkluderer fungerende frontlys og baklys ved mørke, reflekser, en hørbar ringeklokke og effektive bremser. Bruk av sykkelveier og felles trafikkregler ved kryss og svinger skal følges.

Infrastruktur for sykkeltrafikk består av separate sykkelveier, kombinerte gang- og sykkelstier, sykkelfelt i veibanen og trygge kryssutforminger. Planleggingen fokuserer ofte på å redusere konfliktpunkter mellom kjøretøy og sykkel, forbedre sikt og prioritet ved overganger, samt å koble boligområder til arbeidsplasser og tjenester.

Trygghet i sykkeltrafikken avhenger av synlighet, forutsigbarhet og tilpasset hastighet. Hjelm anbefales der, men ikke alltid obligatorisk. Syklister bør bruke riktig håndsignalering ved svinger og være oppmerksom på åpne bildører i parkerte kjøretøy. Ulykker skjer ofte i krysser og ved høyresvinger, derfor design og vedlikehold av infrastrukturen er viktig.

Politikk og planlegging prioriterer sykkeltrafikk som transportmiddel for å bedre folkehelse, redusere biltrafikk og utslipp, og skape mer levende byer. Dette involverer investering i infrastruktur, data om trafikk og sikkerhet, og integrering med kollektivtrafikk og byutvikling.