Strømbehandlingsrammeverk

Strømbehandling, eller elektroterapi, er bruk av elektriske strømmer som et terapeutisk verktøy innen medisin og fysioterapi. Behandlingene kan variere i type, størrelser og frekvenser og utføres ofte med spesialutstyr som kontrollerer strømstyrke, varighet og elektrisk stimulering til relevante vev. Vanlige former inkluderer transkutan elektrisk nervestimulering (TENS), som brukes for smerte lindring; elektrisk muskelstimulering (NMES) og Galvanisk strøm, som brukes i rehabilitering og muskelaktivisering; samt iontoforinje og andre metoder for å fremme vevsmessig respons.

Strømbehandling benyttes i ulike kliniske sammenhenger. TENS og NMES kan bidra til smertelindring, muskelrehabilitering etter skade eller kirurgi, og forbedring av sirkulasjon og vevshydrering. Elektrokonvulsiv behandling (ECT) brukes i psykiatrien ved alvorlig depresjon og enkelte andre lidelser, mens dyp hjernestimulering (DBS) og andre nevrostimulerende teknikker kan være del av behandlingen for Parkinsons sykdom, dystoni og enkelte tremorformer. Elektriske metoder anvendes også i sårbehandling og i enkelte diagnostiske eller rehabiliterende sammenhenger.

Sikkerhet og begrensninger er sentrale forhold ved strømbehandling. Behandlingene må utføres av kvalifisert helsepersonell, og har motiverte kontraindikasjoner som pacemaker eller andre implanterte elektriske enheter, gravide kvinner i visse trimmere, åpne sår eller hudirritasjoner i behandlingsområdet. Generell effekt varierer mellom individer og tilstanden som behandles. Forskning på nytte og optimal protokoll pågår kontinuerlig.