Språkkunnskaper

Språkkunnskaper refererer til evnen til å forstå, tale, lese og skrive et eller flere språk. Kompetansen deles ofte inn i receptive ferdigheter (lytting og lesing) og produktive ferdigheter (muntlig tale og skriftlig skriving). I praksis beskrives nivåene fra nybegynner til avansert, og ofte knyttet til nivåer i CEFR (A1 til C2).

Utvurdering og dokumentasjon: Språkkunnskaper kan vurderes gjennom formelle tester eller som selvrapport. Utdannings- og arbeidsmarkedet forutsetter ofte angivelse av de relevante ferdighetene og nivåer i CV eller søknader. Vanlige tester inkluderer CEFR-sertifiseringer, samt andre språkprøver som TOEFL/IELTS for engelsk, Norskprøven eller Bergenstesten i norsk. Mange institusjoner bruker grenseverdier knyttet til CEFR-nivåer.

Anvendelsesområder: Språkkunnskaper er sentralt i utdanning, arbeid, immigrasjon og studier i utlandet. Evnen til å lese innhold, forstå tale, kommunisere muntlig og skrive presist påvirker læringsutfall og yrkesmuligheter. I arbeidslivet kan spesifikke forventninger til fagsjargong og domene-spesifikk terminologi være relevante.

Utvikling og forbedring: For å utvikle språkkunnskaper kan man delta i kurs, bruke språkutveksling, lytte og lese bredt, og praktisere skriving. Ytterligere forbedring kan komme gjennom regelmessig eksponering, tilbakemeldinger og å bruke språket i autentiske situasjoner.