Språkinstitusjoner

Språkinstitusjoner er organisasjoner som forvalter, utvikler og beskytter språk i samfunnet. De kan ha som oppgave å skissere og vedlikeholde regler for rettskrivning og grammatikk, utarbeide terminologi for fagområder og samle og publisere ordbøker og andre referansematerialer. I tillegg står de ofte for forskning i språkfeltet og gir råd om språkpolitikk og språkbruk i det offentlige. Mange språkinstitusjoner arbeider både med normative eller preskriptive normer, og som kilde til beskrivende kunnskap om hvordan språket faktisk brukes.

Typer av språkinstitusjoner inkluderer offentlige myndighetsorganer som gir råd og regelverk, akademier og språknøytrale foreninger som formulerer normer, samt institutter og ordbokforlag som produserer ordbøker og terminologiske databaser. Noen er uavhengige organisasjoner; andre er del av statlig forvaltning eller utdanningssystemet. Deres arbeid kan omfatte rettskrivningsretningslinjer, grammatikkregler, terminologilister i spesialfelt og utvikling av språkteknologi.

Eksempler på kjente nasjonale språkinstitusjoner inkluderer Språkrådet i Norge; Svenska Akademien i Sverige; Académie française i Frankrike; Real Academia Española i Spania.

I dagens digitale samfunn blir språkinstitusjonene også sentrale i utviklingen av språksteknologi, som korpora, terminologi- og ordbokdata for maskinlæring, og i å fremme inkluderende språkbruk. Deres arbeid bidrar til utdanning, media og offentlig forvaltning, og til bevaring av språklig mangfold.