Splitkomplementær

Splitkomplementær er en fargemiks der en grunnfarge kombineres med de to fargene som ligger rett ved siden av dens komplementære farge på fargesirkelen. Dette er en variasjon av det tradisjonelle komplementære fargesystemet og gir høy kontrast uten like sterk spenning som en ren komplementær kombinasjon. Begrepet stammer fra historisk fargeteori, ofte tilskrevet Johannes Itten, som la grunnlaget for systematiske fargeharmonier.

Prinsippet innebærer at man velger en basisfarge, finner dens komplementære farge og plukker de to nyanser som ligger ved siden av denne komplementfargen rundt sirkelen. De tre fargene utgjør en splitkomplementær triad. Dette gir visuell energi og tydelig kontrast samtidig som kombinasjonen ofte blir mer harmonisk og lettere å balansere enn et rent komplementært par. Forskjellen i temperatur og metning mellom de tre fargene påvirker stemningen og lesbarheten i ett oppsett.

Bruksområder og praksis: Splitkomplementær brukes ofte i grafisk design, branding, interiør og brukergrensesnitt der man ønsker tydelig kontrast med kontrollert energi. En vanlig tilnærming er å bruke én dominerende farge, mens de to split-komplementære fargene fungerer som aksenter. Inkluder nøytrale toner (grått, hvitt, beige) for balanse, og juster metning for å ivareta lesbarhet og tilgjengelighet.

Eksempel kan være en blå basisfarge med gul-oransje og rød-oransje som splitkomplementære, eller grønn basisfarge med rød-oransje og rød-violet. Begrepet er fleksibelt og passer både til trykk og digitaltMedium, og gir effektfull, men kontrollert fargebruk.