grunnfarge

Grunnfarge, i fargeteori, er en farge som fungerer som en basal komponent i et bestemt fargesystem. Begrepet brukes for å beskrive farger som brukes som byggesteiner når man blander andre farger eller som primære farger innen systemet, avhengig av modell og teknologi.

I tradisjonell maling, ofte omtalt som RYB-systemet, regnes normalt rød, gul og blå som grunnfarger. Disse fargene kan blandes for å fremstille sekundærfarger som oransje, grønt og fiolett, og videre blanding gir nyanser og toner.

I trykksystemer og digital pigmentbruk anvendes ulike grunnfarger: i subtraktive systemer basert på cyan, magenta og gul (CMY), ofte supplert med svart som separat farge (K i CMYK) for å oppnå mørkere toninger; i additivt lysystem for skjermer er grunnfargene rødt, grønt og blått (RGB), og når disse blandes i full styrke gir de hvitt lys.

I praksis bør man angi hvilken modell som brukes når man omtaler grunnfarger. Grunnfarger fungerer som referansepunkter for å skape fargeharmoni og konsistens i design, kunst og grafisk produksjon, og valget påvirker kontrast, lesbarhet og visuell identitet, sammen med nyanser, metning og lysstyrke.