Sosialkonservatisme

Sosialkonservatisme er et politisk og sosialt syn som søker å bevare og gjenopprette tradisjonelle sosiale institusjoner, normer og hierarkier. Det vektlegger familie, religion, lokalsamfunn og felles moral som kilder til sosial orden og stabilitet. Endringer i samfunnet bør ifølge denne tilnærmingen skje gradvis og med omtanke for eksisterende kulturer og institusjoner.

Historisk sett har sosialkonservatisme utviklet seg som en reaksjon på liberalisme og modernisering, og har særlig vært forbundet med kristne institusjoner og verdier i Europa og Nord-Amerika. I praksis har bevegelsen ofte tatt form i kristendemokratiske eller konservative partier, og i enkelte land knyttet seg til debatter om familiepolitikk, religiøs uttrykk i offentlighet, utdanning og innvandringspolitikk. I nyere tid har temaer som abort, kjønn, seksualmoral og identitetspolitikk blitt sentrale stridsspørsmål.

Idegrunnlaget understreker ressursene i tradisjonelle fellesskap for moralsk og sosial harmoni, samt skepsis til raske samfunnsendringer som kan undergrave samhold eller religiøs frihet. Politisk praksis varierer mellom land og konstellasjoner, men felles trekk er vekt på stabilitet, lojalitet mot nasjonale og kulturelle tradisjoner og ofte en viss skepsis til liberal sekularisme.

Kritikk innebærer anklager om å motarbeide likestilling og minoriteters rettigheter, og å være motstandsdyktig mot reformer som anses som nødvendige for sosial rettferdighet og inkludering.