Smakcellene

Smakcellene er spesialiserte sanseceller som oppdager kjemiske forbindelser i maten og omdanner dem til nerveimpulser som hjernen kan tolke som smak. De ligger i smaksbudsene i tungen og i enkelte andre områder av munnhulen, og fungerer som den perifere delen av smakssinnet.

Smaksbuds finnes i ulike papiller på tungen, blant annet fungiforme papiller (fremre del), circumvallate og foliate papiller (bakre og sidekanter). Hvert smakbud inneholder flere typer celler: smaksceller, støttende celler og basalceller som gir ny formasjon og fornyelse.

Typer smaksceller og reseptorer: Type II-celler reagerer på søtt, bittert og umami og uttrykker ulike reseptorer. Søtt aktiveres av T1R2/T1R3, umami av T1R1/T1R3, og bittert av T2R-reseptorer. Type III-celler er presynaptiske celler som oppdager sur smak og danner synapser med smaknerveceller. I tillegg antas salter å bli oppdaget via ionekanaler i visse smaksceller, mens sure smaker ofte involverer protonkanaler som PKD2L1.

Transduksjon og signalformidling: Når tastanter binder til reseptorer i Type II- eller Type III-celler, frigis nevrotransmittere som signaliserer til tilkoblede gustatoriske nerver. Type II-celler frigjør ofte ATP som signalstoff; Type III-celler frigjør serotonin.

Nerver og behandling: Smaksdata går gjennom ansiktsnerven VII, glossofaryngeus IX og vagus X til medulla oblongata (nucleus tractus solitarii), videre til thalamus og derfra til gustatorisk cortex i insula og frontale operkulum.

Turnover og betydning: Smaksceller har et relativt kort livssyklus (omtrent 10–14 dager) og fornyes fra basalceller. Smaksopplevelsen bidrar til grunnleggende smakskvaliteter og til smaken i samspill med lukt og konsistens.