Skjoldbruskkjertelnoduler

Skjoldbruskkjertelnoduler, ofte kalt skjoldbruskkjertelnoder, er avgrensede lesjoner som oppstår i skjoldbruskkjertelen. De fleste nodulene er godartede, og mange oppdages tilfeldig ved ultralyd av andre årsaker. Forekomsten av noduler øker med alder, og hos den generelle befolkningen antas en betydelig andel å ha små noduler. Risikoen for kreft i en tilfeldig funnet knute er lav, men eksisterer.

Noduler kan oppstå av ulike årsaker. De vanligste er kolloide noduler, adenomer og væskefylte cyste noduler. Noen noduler er toksiske eller hyperfunksjonelle og produserer hormoner som kan føre til hyperthyreose, mens andre er ikke-funksjonelle og ikke påvirker hormonnivået. Noduler kan også være følge av kronisk betennelse eller autoimmun sykdom i skjoldbruskkjertelen.

Symptomer varierer. Mange noduler gir ingen merkbare symptomer og oppdages bare ved undersøkelse eller bildediagnostikk. Større noduler kan gi tydelig synlig hevelse i halsen, følelsen av å være presset eller svelgeproblemer, og i sjeldne tilfeller stemmeforandringer.

Diagnostikk inkluderer klinisk undersøkelse, ultralyd av skjoldbruskkjertelen og finnpunksvbølgesampling (FNAC) for cytologi. Thyroideafunksjonstester (TSH og fritt T4) vurderes ofte. Radionuklidscan kan brukes dersom nodulen antas å være hyperfunksjonell.

Behandling tilpasses nodulens egenskaper. Mindre og godartede noduler observeres ofte med regelmessig ultralyd og hormonnivåer. Større eller mistenkelige noduler kan kreve kirurgi (delvis eller total skjoldbruskkjertel) eller annen behandling som radiojodterapi for toksiske noduler. Cystiske noduler kan ofte formidles med aspiration eller perkutane behandlinger.

Prognose er vanligvis god, spesielt for godartede noduler. Maligne noduler utgjør en mindre andel, hvor tidlig diagnose og behandling gir godoverlevelse. Oppfølging med regelmessig bildediagnostikk og hormontester er sentralt i langtidshåndtering.