Skatteinnkreving

Skatteinnkreving er den statlige prosessen med å innkreve skatter og å sikre at skattereglene blir overholdt. I Norge er hovedansvaret for skatteinnkreving tillagt Skatteetaten, som håndterer fastsetting, utsendelse av skattekrav og innkreving av de fleste nasjonale skatter og avgifter, som inntektsskatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift. Kommunale skatteoppkrevere har tradisjonelt hatt ansvaret for lokale skatter og avgifter, og Skatteetaten koordinerer ofte med kommunene i slike saker.

Den juridiske rammen for innkreving består av skatte- og avgiftslovgivningen, herunder skattelovgivning, merverdiavgiftsloven og tilhørende forskrifter. Innkrevingen styres også av generelle innkrevingsregler og tvangsfullbyrdelsesloven, som gir myndighetene rett til å iverksette tiltak ved utstående krav, som renter, purring, og tvangsåtgjørelser ved forsinket betaling.

Prosessen starter vanligvis med fastsetting av skatt basert på inntekter, formue og fradrag. Taxeringsbeslutningen med tilhørende oppgjør sendes til skatteyteren, som har frist til å betale eller få en avklaring. Ved manglende betaling kan renter og gebyrer påløpe, og skatteetaten kan igangsette innkrevingstiltak som utlegg i lønn eller bankkonto, pant i eiendom eller andre betalingsrestriksjoner.

Brukerens rettigheter omfatter mulighet til å protestere mot vedtak, begjøre omberegning og inngå betalingsavtaler. Personvern og korrekt saksbehandling er sentrale prinsipper i innkrevingsprosessen, og det foreligger klage- og kontrollmuligheter dersom kravene ikke blir riktig håndtert. Skatteinnkreving gjelder både nasjonale skatter og avgifter og, i varierende grad, lokale skatter og avgifter underlagt offentlig kontroll.