Skadefølsomhet

Skadefølsomhet er et norsk begrep som beskriver graden av sensitivitet for skade eller skadepotensial hos en person, gruppe eller system. Begrepet dekker fysiske, psykiske og sosiale sider av risiko og kan også inkludere problemstillinger knyttet til materiell skade.

I helse- og omsorgssektoren brukes skadefølsomhet blant annet i risiko- og sikkerhetsvurderinger, smertehåndtering og traumeinformert omsorg. Innen arbeidsliv og sikkerhetsfag kan det referere til ansattes bevissthet om risiko, og til hvor sårbart et system er for skade.

Skadefølsomhet anses vanligvis som et resultat av både medfødte trekk og livserfaringer. Den kan måles ved spørreskjemaer, observasjon eller simuleringer, og forskningen undersøker hvordan skadefølsomhet henger sammen med risikoatferd, toleranse for usikkerhet og forebyggende tiltak.

Relasjoner til andre begreper inkluderer angst og risikoaversjon, samt sårbarhet for skade. Skadefølsomhet påvirker beslutninger og atferd, for eksempel i forhold til å unngå farer eller å gjennomføre sikkerhetspraksis. Den varierer mellom individer og situasjoner og kan være både adaptiv og problematisk.

Praktiske implikasjoner omfatter tilpasning av kommunikasjon, smertebehandling og opplæring til individets nivå av skadefølsomhet, samt utvikling av sikkerhetskultur og tiltak som reduserer uventet skadeeksponering i arbeid og helsevesen.

Se også: risikooppfatning, angst, sårbarhet, sikkerhetskultur.