Sjøfrakt

Sjøfrakt, eller sjøtransport av gods, er et transportsegment som bruker havet som hovedreservoar for å flytte varer mellom land. Det er spesielt egnet for tunge, bulk eller store volumer over lange avstander og kan ofte være kostnadseffektivt per fraktenhet sammenlignet med andre transportslag. Ulempene inkluderer lengre leveringstider og sårbarhet for værforhold og havneforhold.

Sjøfrakt omfatter flere former. Containerisert transport er vanlig i form av FCL (full container load) og LCL (less-than-container load). Ved FCL disponerer en avsender hele containeren, mens LCL betyr at flere avsendere deler en container. Breakbulk frakt brukes for gods som ikke passer i containere, og Ro-Ro (roll-on/roll-off) gjelder kjøretøy og annet kjøredyttlast. Transporten kan være havne-til-havn eller inkluderer dør-til-dør-leveranse via kombinerte logistikkjeder.

Prosessen involverer booking, emballering og lasting i avreiseforbindelse, transport til havnen og overføring til mottakerlandets havn. Viktige dokumenter inkluderer fraktbrev (bill of lading), som bekrefter last og rett til å få losset varen. Incoterms som CIF, CFR og FOB brukes ofte for å fastsette hvem som dekker hva i transporten, og fortolling håndteres vanligvis av speditør eller fraktfører.

Kostnader i sjøfrakt består av sjøfraktpris, terminalhåndteringsgebyrer, tillegg og forsikring. Sjøfrakt innebærer også risiko for forsinkelser, skader og tyveri, noe som ofte dekkes av marine cargo-forsikring. Sjøfrakt er underlagt internasjonale regler og nasjonale bestemmelser, inkludert SOLAS-krav om lastens vekt og korrekt vektberegning av containere samt toll- og importkrav.