Sinnkroppproblemet

Sinnkroppproblemet er et grunnleggende filosofisk spørsmål som tar for seg forholdet mellom sinnet, altså bevisste opplevelser og mentale tilstander, og kroppen, særlig hjernen. Spørsmålet går ut på hvordan mentale fenomener forholder seg til fysiske prosesser og om de kan forklares ut fra naturvitenskapelige lover. Det finnes ulike svar som enten hevder at sinn og kropp utgjør separate realiteter, eller at de utgjør ett fysisk system.

Historisk ble problemstillingen formet av René Descartes, som foreslo sinnekroppsdualismen: sinnet som en ikke-fysisk substans som samhandler med kroppen. Interaksjonsproblemet, altså hvordan et ikke-fysisk sinn kan påvirke en fysisk kropp, er et sentralt kritikkpunkt. I senere tradisjoner har man utviklet ulike løsninger: parallelisme, occasionalisme, eller syn på at sinnet og kroppen følger parallelle, men forbundne eller guddommelig styrte planer. På 1800- og 1900-tallet vokste materialisme og fysiske teorier som identitetsteori og senere funksjonalisme.

De viktigste posisjonene i dag er: dualisme, som hevder at sinn og kropp er fundamentalt forskjellige substanser eller egenskaper; fysiskisme, som identifiserer sinn med hjerneprosesser eller kognitive funksjoner; eiendomsmaterialisme, en mellomposisjon der mentale egenskaper ikke er separate substanser men fysiske egenskaper i kroppen; ikke-reduktiv fysiskisme og andre forslag som panpsykisme.

Viktige problemstillinger inkluderer interaksjonsproblemet, forklaringsgapet mellom fysiske prosesser og bevissthet (det harde bevissthetsproblemet), og spørsmål om mental kausjon og kunnskap om egne tilstander (Mary-argumentet).

Status: Det er ingen enighet; spørsmålene påvirker også kognitiv vitenskap og nevrovitenskap, og arbeidet fortsetter å utforske hvordan bevissthet og hjerneprosesser henger sammen; tverrfaglige tilnærminger blir stadig viktigere.