Sikkerhetsmarger

Sikkerhetsmarger, ofte omtalt som sikkerhetsmarginer, er buffer eller reserve som beskytter mot usikkerhet og risiko i ulike prosesser, prosjekter og beslutninger. Begrepet brukes i flere fagområder og beskriver hvor stor avvik eller feil som tåles før konsekvenser oppstår. Sikkerhetsmarginer bidrar til robusthet og pålitelighet ved å ta høyde for variasjon, feilvurdering og uforutsette hendelser.

I ingeniørfag og tekniske disipliner beskrives sikkerhetsmarginen som forskjellen mellom tillatt belastning eller styrke og faktisk forventet belastning. Den kan også uttrykkes som et faktor av sikkerhet (FoS), forholdet mellom materialets styrke og den påførte lasten. En større margin innebærer større toleranse for avvik og usikkerhet. Definisjoner og standarder kan variere mellom fagfelt og bruksområder.

Innen finans og investeringer brukes sikkerhetsmargin som forskjellen mellom anslått indre verdi og dagens pris, eller som prosentandel av den indre verdien. En høyere margin gir større beskyttelse mot verdifall grunnet feilkalkulasjoner, markedsvolatilitet og andre risikoer. Prinsippet ligger til grunn for verdsettelsesmetoder som søker en investering å handle med en betydelig underpris.

I medisin, farmakologi og toksikologi beskriver sikkerhetsmarginen forskjellen mellom doser som er toksiske og doser som gir ønsket effekt, ofte uttrykt gjennom terapeutisk indeks eller margin for sikkerhet. I logistikk og produksjon brukes sikkerhetsmarginer som buffer mot etterspørsels- eller tilbudssvikt og for å sikre kontinuitet.

Sikkerhetsmarginer er ikke garantier, men planlagte reserver som bidrar til å håndtere usikkerhet og uforutsette forhold.

---