Settninger

Settninger er språklige enheter som uttrykker en fullstendig tanke og som normalt inneholder minst et finit verb. De kan være korte eller lange og utgjør grunnleggende byggesteiner i skriftspråket og i tale.

En setning består av ulike setningsledd. Det vanligste grunnmønsteret i norsk er subjekt + predikat, men setninger kan også inneholde direkte eller indirekte objekter, adverbialer, komplementer og leddsetninger. I enkle setninger er det viktig å skille mellom kjerneinnholdet (subjekt og verb) og tillegg som gir mer informasjon. Leddsetninger kan fungere som tillegg, som i setninger med innskudd og forholdsleddssetninger.

Setninger deles ofte inn etter formål i deklarative setninger (påstander), interrogative setninger (spørsmål), imperativsetninger (kommandoer) og utropssetninger (utrop). Deklarative setninger gir fakta eller meninger; interrogative setninger stiller spørsmål og bruker spesialtegn eller ordrekkefølge som gjør setningen tydelig spørsmål; imperativuttrykk gir ordre eller anmodninger; utropssetninger uttrykker sterke reaksjoner eller følelser.

Når det gjelder grammatikk, følger norsk særegen ordstilling, hvor hovedsetninger ofte har verbet andre plass (V2), mens leddsettninger og enkelte underordnede konstruksjoner ofte har verbet på slutten. Tegnsettingen bruker perioder, spørsmålstegn og utropstegn for å markere slutten på setninger eller setningsleddene.

Bokmål og nynorsk deler de samme grunnleggende prinsippene for setninger, selv om det finnes variasjoner i form og uttrykksmåter mellom de to målformene.