Selvevaluering

Selvevaluering er prosessen der en person eller en organisasjon systematisk vurderer egen ytelse, kompetanse eller resultater mot fastsatte kriterier eller mål. Den skiller seg fra ekstern evaluering ved at vurderingen drives av den som blir vurdert, og ofte har fokus på utvikling og læring. Selvrefleksjon og dokumentasjon er sentralt i slike prosesser.

Vanlige bruksområder er utdanning, arbeidsliv, idrett og helse. I utdanningssektoren brukes selvevaluering til å vurdere egen læring, undervisningskvalitet eller skolebasert kvalitetssikring. I arbeidslivet kan ansatte vurdere egen prestasjon og kompetansebehov, ofte støttet av rubrikker eller porteføljer. Innen idrett og helse brukes selvevaluering for å måle framgang og tilpasse trenings- eller behandlingsprogrammer.

Fordeler med selvevaluering inkluderer økt selvinnsikt, målrettet utvikling og bedre samsvar mellom arbeid og individuelle mål. Ulemper kan være skjevhet i bedømmingen, risiko for å undervurdere eller overvurdere egen innsats, og behov for veiledning og opplæring i hvordan man gjennomfører en god selvevaluering.

For å fungere godt bør selvevaluering være strukturert med tydelige kriterier, regelmessige tidsintervaller og mulighet for oppfølging. Å kombinere selvevaluering med kollegavurdering eller veiledning kan bedre validiteten og utbyttet av prosessen.