Selskapsbeskatningen

Selskapsbeskatningen er det norske systemet for skatt på overskudd i selskaper. Den gjelder juridiske enheter som aksjeselskaper og andre organisasjonsformer som driver næringsvirksomhet, samt utenlandske foretak med fast driftssted i Norge. Beskatningen skjer på et eget nivå, uavhengig av eiernes personlige inntekt, og er ofte omtalt som en selskapsskatt.

Skattegrunnlaget beregnes som skattepliktig inntekt, som justeres fra regnskapsmessig resultat i tråd med skattereglene. Dette innebærer at enkelte kostnader og inntekter kan ha annerledes behandling i skatt enn i regnskapsføringen. Tillatte avskrivninger på driftsmidler, underskuddsføring av tidligere års overskudd og ulike fradrag for driftskostnader inngår blant de sentrale komponentene i beregningen. Det finnes også enkelte skatteinsentiver og spesielle avsetninger, blant annet for forskning og utvikling og andre investeringer.

Selskapsbeskatningen inkluderer også regler knyttet til utbetaling av utbytte til aksjonærer, hvor utbytte kan være gjenstand for selskaps- og eierskapsbeskatning. For utenlandske eiere kan det forekomme kildeskatt på utbytte, og det finnes mekanismer for å unngå eller redusere dobbelbeskatning gjennom skatteavtaler og kreditordninger.

Internasjonale aspekter ved selskapsbeskatningen omfatter transfer pricing-regler for intern prisfastsettelse mellom tilknyttede enheter, regler for kontroll av konsernselskapers internasjonale strukturer (CFC-regler) og generelle regler mot skatteunngåelse. Administrasjonen av selskapsbeskatningen utføres av skattemyndighetene, som krever årlige selvangivelser og synliggjøring av skattepliktig inntekt, med påfølgende betaling og rapportering.