Scheimpflugprinsippet

Scheimpflugprinsippet beskriver hvordan man oppnår full skarphet i et bilde, selv når objektplanet er skråstilt i forhold til kameralinsen. Prinsippet er oppkalt etter den østerrikske optikeren Theodor Scheimpflug.

Når et kamera er rettet mot et objekt som ikke er parallelt med kameralinsen, vil bare en del av objektet være i fokus. Dette skyldes at fokusplanet, som er parallelt med sensoren, ikke samsvarer med objektplanet. Scheimpflugprinsippet sier at hvis hovedplanet til linsen, hovedplanet til sensoren og objektplanet møtes i et felles punkt, vil hele objektplanet være i fokus.

For å anvende prinsippet i praksis brukes ofte et tilt-shift objektiv. Dette objektivet tillater kameralinsen å vippes og forskyves uavhengig av sensoren. Ved å vippe objektivet slik at fokusplanet blir parallelt med objektplanet, kan man oppnå full skarphet fra forgrunn til bakgrunn.

Scheimpflugprinsippet er spesielt nyttig i arkitekturfotografi, landskapsfotografi og makrofotografi, der man ønsker å ha hele motivet skarpt fokusert. Det gir fotografen større kreativ kontroll over dybdeskarpheten og komposisjonen. Mange moderne digitale kameraer har også funksjoner som simulerer effekten av Scheimpflugprinsippet ved hjelp av programvare.