Ryggstrengdyr

Ryggstrengdyr (Chordata) er en stor og mangfoldig dyrergruppe som kjennetegnes av at de i minst ett utviklingsstadium har en ryggstreng (notochord), en dorsal nervekanal, pharyngeale gjeller og en hale som strekker seg bakover. Hos mange arter erstattes ryggstrengen i voksen fase av virvelsøyle eller annet endoskjelett, spesielt hos virveldyr. Delt inn i tre hovedgrupper, omfatter ryggstrengdyrene både små invertebrater og alle virveldyr: Cephalochordata (lancelets), Urochordata (tunicer) og Vertebrata (hvirveldyr).

Cephalochordata består av små, gjemte filter-spiserende organismer som lever i mudder eller sand og beholder ryggstreng og dorsal nervekanal gjennom hele livet. Urochordata omfatter tunikker, som som voksne ofte er små sekkformede organismer; hos de fleste er ryggstrengen og nervekanalen synlige bare i larvestadiet, mens voksne organ blir tunika-teppe-lik og mangler tydelige ryggstreng og nerveceller. Vertebrata, eller hvirveldyr, kjennetegnes av et endoskjelett, ofte en virvelsøyle, og et komplekst nervesystem og sirkulasjon. Denne gruppen inkluderer fisk, amfibier, reptiler, fugler og pattedyr.

Evolusjonært har ryggstrengdyrene en tidlig opprinnelse i kambrium, med tidlige fossiler som anses som tidlige medlemmer. Fossile eksempler som Pikaia og Haikouella gir innblikk i tidlige trekk som den grunnleggende ryggstreng og hjerne- og nervekanal. Moderne studier viser at veggen mellom invertebrater og vertebrater ble gradvis mer kompleks gjennom evolusjonen, med utviklingen av craniat og avansert skjelett. Ryggstrengdyr utgjør derfor en nøkkelgruppe for å forstå dyreutvikling og evolusjon.