Rundkjøringer

Rundkjøring er et sirkelformet trafikkområde der kjøretøy sirkulerer rundt en sentral øy. I Norge følger trafikken som allerede befinner seg i rundkjøringen vikeplikten, mens kjøretøy som skal inn i rundkjøringen må gi vikeplikt til trafikken i rundkjøringen. Dette bidrar til å redusere konfliktpunkter og opprettholde en jevnere trafikkflyt sammenlignet med tradisjonelle kryss med trafikklys.

Et typisk rundkjøring består av en sentral øy, en sirkulær kjørebane og inn- og utkjøringer. Mange rundkjøringer har også splitterøy som kanaliserer trafikk og bidrar til å redusere hastigheten ved innkjøring. Rundkjøringer kan også inkludere fotgjengerfelt og sykkelstier som passerer rundt eller i tilknytning til øya.

Typer av rundkjøringer inkluderer standard rundkjøring, mini-roundabout og turbo-roundabout. Standard rundkjøringer brukes bredt i urbane og rurale områder, mini-roundabouts er mindre og ofte vist i tette gatepaneler, mens turbo-roundabouts er utformet for å forbedre kapasitet i to- eller flerbaneteknikker.

Fordeler ved rundkjøringer inkluderer lavere risiko for alvorlige krasjer, spesielt front- og sidekollisjoner, lavere hastighet gjennom krysset og bedre kapasitet i forhold til enkelte trafikklys. De er ofte billigere å bygge og vedlikeholde på lang sikt og kan være mer tilgjengelige for fotgjengere og syklister hvis utformingen er god.

Utfordringer inkluderer behov for tilstrekkelig plass og riktig geometri, tilpasning for store kjøretøy, og behov for god skilting og veimerkering. Design og implementering følger lokale eller nasjonale standarder for vegutforming og trafikkregler, som beskriver krav til avkjøringer, sonehastighet og sikker fotgjenger- og sykleadkomst.