Risikoaversjon

Risikoaversjon er en atferds- og beslutningsteoretisk egenskap som beskriver hvordan individer forholder seg til usikkerhet. En risikoavers person foretrekker en sikker utbetaling fremfor en usikker utbetaling med samme forventede verdi, og vil derfor betale en premie for å redusere risiko.

Innen forventet nytte-teori maksimerer en risikoavers person forventet nytte E[u(w)], der w er formue og u er en streng, avtagende nyttefunksjon. En konveks nedad kurve gir lavere nytte ved risiko, og dermed preferanse for sikkerhet.

Arrow–Pratt-målene beskriver hvordan risikoaversjon varierer med formue: Absolutt risikoaversjon A(w) = -u''(w)/u'(w) og relativ risikoaversjon R(w) = -w u''(w)/u'(w). Høyere A eller R indikerer større aversjon mot risiko.

CRRA-modeller bruker nyttefunksjonen u(w) = w^(1-γ)/(1-γ) for γ ≠ 1, der γ er risikoaversjonsparameteren. γ>0 tilsier risikoaversjon, γ=0 er risikonøytral, γ<0 er risikosøk.

Risikoaversjon påvirker beslutninger som forsikring, sparing og investeringsvalg. Risikoaverse investorer foretrekker bred diversifisering og sikkerhetspremier; i finanslitteraturen ligger risikoaversjon til grunn for prisfastsettelse av forsikringspremier og for valg av portefølje i porteføljeteori.

Fremgangsmåter til å måle risikoaversjon inkluderer å observere valg under risiko og å estimere nyttefunksjoner eller CRRA-parameteren γ fra atferd i eksperimenter eller observasjon av forsikrings- og spareatferd.

Skille mellom risikoaversjon og risikosøk er viktig: risikoaversjon innebærer preferanse for lavere risiko, mens risikosøk foretrekker usikkerhet.