Rettsforhandling

Rettsforhandling er den prosessuelle fasen i retten hvor en sak blir hørt og avgjort. I Norge brukes begrepet primært om de orale forhandlingene i tingrett, lagmannsrett og Høyesterett, og omfatter både straffesaker og sivile saker. Rettsforhandlingens formål er å avklare faktiske forhold, foreta bevisførsel og avslutningsvis treffe en rettslig avgjørelse basert på lov og bevis.

I straffesaker skjer rettsforhandlingene etter straffeprosessloven. Staten representeres av påtalemyndigheten, fornærmede kan delta, og den tiltalte har rett til forsvarer. Det legges fram bevis, vitner blir avhørt, og partene får mulighet til å forklare seg og motbevise anførte forhold. Retten vurderer bevisene og avgjør en dom eller beslutning. Retten er underlagt prinsippet om kontradiksjon og offentlighet, og parter har rett til å være til stede og å ta del i prosessen.

I sivile saker følger rettsforhandlingen tvisteloven. Partene framlegger krav og forsvar, og bevis kan presenteres. Saksforholdene blir drøftet, og retten avgjør tvisten med en dom.

Rettssforhandlinger understreker offentlighet, kontradiksjon og rettssikkerhet, der alle parter har lik mulighet til å presentere fakta og innsigelser. Etter avslutning vil dommen kunne ankes til høyere rettsinstans. Rettsforhandling er dermed kjernen i rettspleien og i rettssikkerheten.