Ressursknapphet

Ressursknapphet er en tilstand der tilgjengeligheten av ressurser er begrenset i forhold til etterspørselen, noe som kan føre til høyere priser, knapphet i markedet eller restriksjoner i bruken. Begrepet omtales ofte både som fysisk knapphet og økonomisk knapphet. Fysisk knapphet handler om at ressursen i realiteten er knapp i naturen, mens økonomisk knapphet oppstår når kostnader, tilgang eller institusjonelle forhold gjør ressursen utilgjengelig eller for dyr for brukerne.

Årsaker til knapphet inkluderer at mange ressurser er ikke-fornybare eller har begrenset produksjon, mens etterspørselen vokser på grunn av befolkningsvekst, økt inntekt og teknologisk utvikling. Ulike land har ulik tilgang og kontroll over viktige ressurser, og politiske konflikter, handelshindringer og geopolitiske spenninger kan forsterke knapphet. Klimaendringer påvirker også tilgangen til vann og andre fornybare ressurser og kan endre balansen mellom tilbud og etterspørsel.

Konsekvenser av knapphet inkluderer prisstiging og volatilitet, påvirkning på produksjon og sysselsetting, samt økt insentiv for substitusjon, effektivisering og investering i ny teknologi. Indikatorer som brukes i analyser inkluderer reserve-til-produksjons-forhold (R/P), prisindekser, vannstressindekser og energiinvesteringers avkastning (EROI). Krisehåndtering kan kreve tiltak som diversifisering av forsyninger, strategiske reserver, resirkulering, sirkulær økonomi og innovasjon, samt markedstiltak og internasjonalt samarbeid for å forbedre tilgang og prisstabilitet.

Ressursknapphet henger tett sammen med bærekraft og miljøpolitikk. Den kan være en drivkraft for mer effektiv ressursbruk og teknologisk utvikling, men kan også forsterke ulikheter dersom tilgang blir urettferdig fordelt. Klimaendringer vil trolig forsterke knapphet i vann og enkelte energiresurser og påvirke framtidig planlegging og investeringer.