Reintegrasjon

Reintegrasjon, eller reintegrasjon, er prosessen der personer eller grupper blir gjeninnsatt i fullt samfunnsdeltakelse etter å ha vært ekskludert, fordrevet eller utsatt for andre belastninger. Begrepet brukes i flere sammenhenger, blant annet rettsvesenet, migrasjon og konfliktområder. Målet er å gjenopprette deltakelse i arbeidsliv, boligmarked, utdanning, helsetjenester og samfunnslivet generelt, samtidig som det tas hensyn til individuelle behov og sosiale forhold.

Innen straffereaksjoner omfatter reintegrasjon ofte tilrettelegging av bolig, arbeidstrening, utdanning, helsetjenester og oppfølgingstjenester, samt samfunnsforståelse og forebyggende tiltak for å unngå tilbakefall. For flyktninger og returnerende personer kan reintegrasjon innebære språkopplæring, tilgang til rettigheter, psykososial støtte og hjelp til å sikre inntekt og bolig ved retur eller bosetting i mottaksland. I konflikt- og postkonfliktsammenhenger brukes DDR-programmer (disarmament, demobilisering og reintegrasjon) for å hjelpe tidligere soldater å legge ned våpnene, samt tilby utdanning, opplæring og sosiale nettverk.

Effektene av vellykket reintegrasjon inkluderer lavere risiko for tilbakefall i kriminalomsorgen, bedre livskvalitet og høyere sysselsetting. Likevel kan det være utfordringer som stigma, utilstrekkelig boligsituasjon, helseproblemer og mangel på koordinerte tilbud mellom offentlige tjenesteaktører. Evaluering av reintegrasjonsprogrammer fokuserer på prosesskvalitet, deltakelse og langsiktige utfall som sysselsetting og selvstendighet.

Relaterte begreper er reintegrasjon i arbeidsmarkedet, sosial integrasjon og i tilfelle DDR stor betydning: VRR (voluntary return and reintegration), og assistert tilbakeføring. Internasjonale organisasjoner som IOM og UNHCR bidrar ofte med finansiering, veiledning og koordinering av reintegrasjonsinitiativer.