Realøkonomien

Realøkonomien refererer til den delen av økonomien som produserer varer og tjenester, og som skaper materiell velstand. Begrepet brukes for å skille den faktiske produksjonen fra finansmarkedenes aktivitet. Realøkonomien måles ofte i realt tall, det vil si verdien justert for prisendringer.

Inkludert i realøkonomien er industri, landbruk, bygg- og anlegg, handel, transport, helse og utdanning, samt offentlig sektor som produserer tjenester. Den drives av faktorer som arbeidskraft, kapital og produktivitet, og påvirkes av teknologisk framgang og regulatoriske rammer.

Nøkkelindikatorer for realøkonomien inkluderer real BNP-vekst, sysselsetting, produksjonskapasitet, investeringer i realkapital og produktivitetsutvikling. Prisendringer påvirker ikke disse målene direkte, men inflasjon kan dempe kjøpekraft og realvekst.

Politikk: Myndigheter og sentralbanker følger realøkonomien for å vurdere vekst og sysselsetting og for å utforme penge- og finanspolitikk. Målet er ofte stabil vekst og sysselsetting samtidig som prisstabilitet opprettholdes.

Betydning og debatt: Under finanskriser blir ofte forskjellen mellom realøkonomien og finansmarkedene tydelig. Tiltak som stimulans eller strukturreformer kan styrke realøkonomien ved å øke produksjon og sysselsetting på lang sikt.