Realismen

Realismen er en samlebetegnelse for en rekke retninger som søker å fremstille verden slik den faktisk er, uten romantisering. Innen litteratur og billedkunst innebærer realisme en vekt på hverdagsliv, sosiale forhold og en troverdig framstilling av språk, miljø og karakterer. Realismen står i kontrast til romantikk og idealisering, og den voksende vitenskapelige tenkningen i perioden påvirket dens metoder og krav til observasjon.

Realismen oppstod i Frankrike på 1830-tallet som reaksjon mot romantikken. Innen litteraturen ble Balzac, Stendhal og Flaubert viktige figurer. I Storbritannia og Russland bidro forfattere som Dickens, George Eliot, Tolstoj og Dostojevskij til å forme bevegelsens idealer. Innen malerkunsten var Gustave Courbet sentral, og malerne søkte å fange det observerbare motivet uten idealisering.

Realismen i Norge skapte en egen strømning fra midten av 1800-tallet, med forfattere som Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen og Alexander Kielland. De skildret samfunnsforhold, politiske spørsmål og mellommenneskelige konflikter med en kritisk, nøktern tilnærming.

I dag brukes begrepet bredt for å beskrive en tilnærming i samtidskunst, film og litteratur som søker å presentere virkeligheten på en objektiv eller nøktern måte. Innen filosofi og vitenskap refererer realisme til oppfatningen om at virkeligheten eksisterer uavhengig av observasjonen vår.