Reaksjonslikningen

Reaksjonslikningen, ofte kalt kjemisk ligning, er en måte å representere en kjemisk reaksjon på. Den viser hvilke stoffer som inngår i reaksjonen (reaktanter) på venstre side og hvilke stoffer som dannes (produkter) på høyre side, atskilt av en pil som indikerer retningen. Koeffisientene foran de kjemiske formelene angir molforhold og må balanseres slik at antall atomer av hvert grunnstoff er likt på begge sider, i samsvar med loven om bevaring av masse. Ofte inkluderer man tilstandsopplysninger i parentes, for eksempel s, l, g eller aq.

Balansering av reaksjonslikningen er sentralt i kjemi. Ubalanserte ligninger gir ingen korrekte mengdeforhold. Ved balansering bestemmes koeffisientene slik at hvert element balanseres. Metoder spenner fra algebraisk balansering til halvreaksjonsteknikk ved redoksreaksjoner. Energiendringer og detaljer om mekanismer kommer vanligvis ikke direkte fram i reaksjonslikningen, selv om de påvirker reaksjonshastighet og forholdene for reaksjonen.

Reaksjonslikningen brukes til å beregne hvor mye av hver kjemisk substans som trengs eller dannes, til å estimere teoretisk utbytte og til å identifisere begrensende reaktant. Eksempler: syntese av vann, 2 H2 + O2 -> 2 H2O, og forbrenning av metan, CH4 + 2 O2 -> CO2 + 2 H2O. Reaksjonslikningen gir en konsis oversikt over hva som skjer i en reaksjon, men detaljer om energiforhold og mekanismer krever videre studier.