Rangepartisjonering

Rangepartisjonering er en teknikk for å dele en tabell i separate deler, kalt partisjoner, basert på verdier i en kolonne. Ved range-partisjonering defineres et sett av verdiområder, og hver rad legges i den partitionen hvis verdien i partisjoneringskolonnen faller innenfor det tilhørende området. Ofte brukes dato- og tidsverdier eller numeriske verdier som partisjoneringsnøkkel.

Partisjonene defineres vanligvis som intervaller med grenser, for eksempel FROM og TO. En vanlig anvendelse er å dele data etter år eller måned, slik at en tabell med transaksjonsdata kan ha partitioner som dekker 2018, 2019, 2020 osv. Syntaks varierer mellom systemer, men konseptet er det samme i databaser som PostgreSQL, Oracle, MySQL og SQL Server.

Fordeler ved rangepartisjonering inkluderer bedre ytelse gjennom partisjonspruning, når forespørsler filtrerer på partisjonsnøkkelen og derfor bare leser relevante partitajonene. Det forenkler også vedlikehold og arkivering, siden det ofte er mulig å slette eller archivere hele partitioner uten å påvirke resten av tabellen. Det muliggjør også per-partisjon indekser og potensielt parallellisering for vedlikeholdsoperasjoner.

Begrensninger inkluderer behovet for et godt valgt partisjoneringselement for å unngå skjevfordeling. Spørringer som ikke filtrerer på partisjonsnøkkelen kan lese flere partitioner og miste fordelen av pruning. Mengden og kompleksiteten av partitioner kan gjøre administrasjonen mer krevende, og enkelte operasjoner må håndteres nøye ved tverrpartition-forespørsler. Rangepartisjonering er derfor mest effektiv for store datasett og tidsbaserte eller sekvensielle arbeidsflater.