Pulltilnærmingen

Pulltilnærmingen er en arbeidsflytfilosofi der senere trinn i en prosess starter arbeidet som svar på faktisk etterspørsel fra neste ledd eller fra kundene, i motsetning til et push-system der arbeid tillegges og produseres basert på prognoser og planlagte nivåer. I en pull-basert prosess blir oppgaver og produksjonsenheter “trukket” inn i arbeidet når kapasitet er tilgjengelig og når en signalkilde utløser neste steg.

Opprinnelse og bruksområder: Pullprinsipper har sin opprinnelse i Lean og Toyota Production System og har siden blitt videreutviklet i mange bransjer. Innen programvareutvikling og IT brukes pullbaserte styringsmetoder som Kanban for å styre oppgaveflyt og hindre overbelastning gjennom begrensning av pågående arbeid (WIP).

Prinsipper og mekanismer: En pull-signal utløses når kapasitet blir tilgjengelig, ofte representert ved Kanban-kort eller lignende mekanismer. Dette initierer neste arbeid. WIP-limittering og visuelle tavler hjelper teamet å opprettholde flytkontroll og å identifisere flaskehalser.

Anvendelser: Produskjon, logistikk, kundeservice og programvareutvikling bruker pulltilnærmingen. For eksempel regulerer Kanban-materialstrømmen i produksjon, mens programvareteam bruker Kanban-tavler og WIP-grenser for jevn last og raskere levering av ferdige funksjoner.

Fordeler og utfordringer: Fordeler inkluderer redusert lagerbeholdning, kortere gjennomløpstid og forbedret leveringsforutsigbarhet. Utfordringer kan være behovet for pålitelige etterspørselssignaler, endringsmotstand og kontinuerlig overvåking og justering av WIP- grenser.

Se også: Push-system, Lean, Just-in-time, Kanban. Det kan være nyttig å skille pulltilnærmingen fra relaterte begreper som pull requests i programvareutvikling.