Pseudoklasser

Pseudoklasser er et begrep innen informatikk, spesielt relatert til objektorientert programmering. De representerer en type objekt som ikke har en direkte, fysisk eksistens i minnet på samme måte som vanlige objekter. I stedet oppfører de seg som om de var objekter, og kan dermed manipuleres og brukes på lignende vis.

En vanlig anvendelse av pseudoklasser er i forbindelse med programmeringsspråk som ikke fullt ut støtter objektorienterte konsepter, men hvor man likevel ønsker å dra nytte av objektorienterte paradigmer. Ved å bruke pseudoklasser kan man simulere klassebasert arv, polymorfisme og innkapsling. Dette kan bidra til å organisere kode mer effektivt og gjøre den mer lesbar og vedlikeholdbar.

Pseudoklasser oppnås ofte ved å bruke spesielle syntaktiske konstruksjoner eller biblioteker innenfor et gitt programmeringsspråk. De kan fungere som en slags "wrapper" eller abstraksjon rundt eksisterende datastrukturer eller funksjoner, slik at de kan behandles som objekter. Dette gjør det mulig å tilby en mer enhetlig programmeringsmodell.

Et eksempel kan være et språk som har sterke fokus på funksjoner, men hvor man ønsker å organisere relaterte funksjoner og data. Ved å definere en pseudoklasse kan disse relaterte elementene samles under en enkelt enhet som kan kalles og manipuleres som et objekt. Dette forenkler kodebasen og reduserer kompleksiteten.